thumbnail_CircularNorway-Logo-black (1).webp

CircularNorway-Logo-black (1).webp

This collection features a selection of inspiring examples of the circular economy in Norway! 

Circular Norway is a driving force for the conversion of Norwegian companies and municipalities to a circular economy through practical tools, innovation, and business development. They collaborate with the leading environments on the circular economy in Europe, and together they contribute to Norway delivering on the sustainability goals and climate goals in the Paris Agreement.

At 2.4%, Norway's circularity rate is below the global average (8.6%). Norway consumes 235 million tonnes of materials—metals, fossil fuels, biomass, and minerals—to fuel its societal needs each year. 97.6% of these materials are never cycled back into the economy. But Norway has enormous potential: the country could see a 20-fold increase in its circularity by restructuring Norwegian business and industry.

To learn more about Norway's initiatives to accelerate the transition to a circular economy, visit www.circularnorway.no/ (content in Norwegian) 

small_ApplicationFrameHost_JOncfgomFz.png

thumbnail_ApplicationFrameHost_JOncfgomFz.png

ApplicationFrameHost_JOncfgomFz.png

Circular Norway

large_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

medium_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

small_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

thumbnail_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

pexels-photo-5704789 (1).jpeg

Business case

Impact on the availability of resources as well as their effect on living organisms, ecosystems, and components of the environment.

Ecological Impact

Impacts on the financial condition of a company, as well as the the economicconditions of its stakeholders and on economic systems at local, national, andglobal levels.

Economic Impact

Work together throughout the supply chain, internally within organisations and with the public sector and communities to increase transparency and create joint value

Team up to create joint value

Reuse, repurpose, and recycle waste streams within other industries

Valorise waste streams - open loop

Engage and guide customers and consumers to ensure circular use of products

Customer / consumer collaboration

Designing products to remove any barriers to recycling and enable easy recyclability

Design for recycling

Working together with stakeholders and parties in other unrelated industries to implement circular economy strategies and opportunities

Cross-industry projects, pilots

Cycle strategies aim to cycle and reuse materials at their highest value: they maximise the volume of secondary materials re-entering the economy, ultimately minimising the need for virgin material inputs and therefore also narrowing flows. Of course, virgin materials will always be needed to a degree: all materials degrade and can’t be cycled infinitely, use energy, and require blending with virgin materials to maintain strength and functionality.

Cycle

Impacts

small_climate-4803653_640.jpg

thumbnail_climate-4803653_640.jpg

climate-4803653_640.jpg

The principles of a circular economy concern designing out waste, regenerating ecosystems and keeping items in use. Decoupling the economy from material flows—improving the rate of resource productivity faster than the economic growth rate—is also a consistent guide. By evolving with the growing number of applications of circular economy principles, and consolidating these strategies across thematic areas, Circle Economy’s Key Elements Framework (KE) renders the elements of the circular economy salient and serves as a basis to derive contextual strategies and interventions. 


The Framework consists of:
- Core Elements: Activities directly handling product or material flows; and uniquely,
- Enabling Elements: those that remove obstacles for core actors.


Key elements of the circular economy

large_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

medium_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

small_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

thumbnail_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

Circle Economy's framework of strategies and activities that define the circular economy

![Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png](https://goldilocks-images.s3.eu-west-1.amazonaws.com/Screen_Shot_2024_10_21_at_16_53_12_12858da6aa.png)

Based on the work of [Bocken et al. (2016)](https://www.researchgate.net/publication/309699661_Product_design_and_business_model_strategies_for_a_circular_economy), the Four Flows Framework serves as a simple framework for managing resource flows in a circular economy by using less (Narrow), using for longer (Slow), using again (Cycle), and using clean, regenerative materials and energy (Regenerate).

These different principles of circular economy can be applied to our socioeconomic metabolism: we can design stocks like buildings, infrastructure, machinery, and vehicles to be rich resource mines for the future, and design manufactured goods and consumables to be cycled and made regenerative. Furthermore, the focus must also centre on getting more value out of fewer materials. Achieving the aims of a circular economy—minimising material use, regenerating the Earth, and preventing material losses—can be done through these four key strategies mentioned above.

Source: Circle Economy. (2023). *[The circularity gap report 2023](https://www.circularity-gap.world/2023)* (p.22). Amsterdam: Circle Economy. 

Four Flows Framework

medium_Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

small_Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

thumbnail_Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

Hva skjer med EE-avfall etter at du leverer det? 
I Norge inngår EE-avfall i et retursystem for ombruk og gjenvinning. I dette systemet ligger også forsvarlig håndtering av farlige stoffer, fordi det meste EE-avfall inneholder miljø- og helseskadelige stoffer.  
Bare i norske hjem ligger det millioner av gamle mobiltelefoner rundt om i skuffer og skap. Av alle mobiltelefonene som selges på markedet hvert år, leveres det dessverre bare inn en veldig liten andel til gjenvinning. Slike produkter har mange materialer og stoffer i seg som kan brukes på nytt i nye produkter. I tillegg inneholder de miljøskadelige stoffer som ikke skal komme på avveie. 
Denne artikkelen er en av fem om EE-avfall: Se også Spørsmål og svar-siden
Retursystem bidrar til sirkulær økonomi 
Å gjenvinne EE-avfall er svært miljøvennlig, og sparer miljøet for store mengder CO2. Ved å la EE-avfall som gamle mobiltelefoner ta del i en sirkulær økonomi, kan vi nemlig redusere utvinningen av nye råmaterialer. I en sirkulær økonomi ligger det at ressursene forblir i økonomien så lenge som mulig, og at materialene brukes på nytt så lenge det går. Da får vi mindre behov for å utvinne nye råmaterialer til nye produkter. Dette gir i sin tur mindre mengder Co2-utslipp, og reduserer skadene på miljøet. En sirkulær økonomi bidrar til et mer miljøvennlig forbruk. 
De skadelige stoffene som EE-produkter inneholder kan også ha store, negative konsekvenser for både miljø og mennesker. For at disse stoffene ikke skal komme på avveie og gjøre skade, skal EE-avfall derfor håndteres riktig.  
Slik fungerer retursystemet 
Når EE-avfall leveres inn til gjenvinning og ombruk, kan ulike deler og materialer brukes på nytt til andre formål. Gjenvinningen starter først hos de som eier produktene. 
I tillegg de en gammel mobil eller to, har du kanskje både LED-lamper, stavmikser og mikrobølgeovn hjemme. Blant en rekke andre husholdningsartikler går disse i kategorien EE-produkter. Når slike blir ødelagte eller skal byttes ut, skal de aldri kastes i en avfallscontainer for restavfall. Derimot skal de leveres inn til riktig håndtering for farlig avfall.  
Du kan enten levere produktene på en miljøstasjon, eller du kan ta de med til en forhandler som fører de samme varene. Forhandlerne har plikt til å ta imot produktene de selv fører, uten å ta betalt for det. I Norge er det nemlig et krav at alle importører og produsenter må være medlem i et godkjent returselskap.  
Fra forhandlerne og miljøstasjonene blir EE-avfallet hentet av returselskaper som Norsirk. Gjennom Elretur samler Norsirk inn og tar hånd om elektriske og elektroniske forbrukerprodukter. 
Etter innsamling blir avfallet sendt til ulike anlegg for demontering, gjenvinning, ombruk og destruering. På disse anleggene blir farlige stoffer som kvikksølv fjernet, før produktene tas fra hverandre og de ulike stoffene og materialene sorteres ut for gjenvinning. 
Her ser du hvordan EE-avfallet behandles hos Revac og Boliden

Her er en film laget av vår partner Revac 
Hva i EE-avfall kan brukes på nytt? 
For eksempel har både datamaskiner og servere som ikke lenger er funksjonelle mange materialer som kan brukes på nytt, som gull og kobber. Andre materialer som lar seg gjenvinne fra EE-avfall er jern, aluminium, glass og plast. Også skadelige miljøstoffer kan fjernes fra de kasserte produktene og gjenbrukes. Kvikksølv kan for eksempel tas ut av gamle sparepærer og brukes på nytt i nye pærer.  
I tillegg inneholder EE-produkter sjeldne jordartsmetaller, kalt rare earth metals. Betegnelsen omfatter en rekke grunnstoffer som er relativt sjeldne, men som det er stor etterspørsel etter. 
Sjeldne jordartsmetaller fra EE-avfall kan for eksempel brukes til å lage magneter, briller, legeringer og nye elektronikkprodukter.  Les også: 
Noen forhandlere tar produsentansvaret til et nytt nivå!  Kilder: 
Miljøstatus.no, Revac, Lyspæreguiden.no 


Det sier Anders Nilsen, administrerende direktør i Power Norge, under åpningen av kjedens første RePower-butikk. Denne åpnet torsdag 9. desember, snaut to måneder etter at kjeden lanserte sin panteordning, der kundene når de leverer inn brukte produkter får poeng de kan handle for. Ved Power Alnabru er RePower en egen butikk i butikken, med en salgsflate på 400 av totalt 3.000 kvadratmeter. I tillegg kommer et bygg rett utenfor inngangen til varehuset, der kundene gjennom store vinduer kan se rett inn i hvitevareverkstedet som gjør produktene klare til ombruk.    Til høyre bak prosjektleder Ine Opseth og rett foran hovedinngangen til Power Alnabru ligger bygget som skal huse hvitevareverkstedet. Foto: Stian Sønsteng   

– Det hele startet på nyåret 2021, da de aller fleste satt på hjemmekontor. Jeg får en telefon fra vår nordiske konsernsjef Ronny Blomseth, som sier han har en idé. Han hadde fått mye tid til å tenke, og kalte oss inn til et møte der vi diskuterte hvordan vi kunne arbeide med ombruk. Mange ideer ble kastet frem, blant annet pant, og så var det hele i gang, uten noe mer om og men. Ine, som er ansvarlig for logistikk i Norge, var mitt naturlige valg til å drive prosjektet videre, og hun har virkelig vist seg tilliten verdig. Med støtte fra resten av organisasjonen har hun drevet gjennom utviklingen av hele RePower-konseptet, sier Nilsen til fagbladet Elektronikkbransjen.Ine heter Opseth til etternavn, og har vært prosjektleder for RePower.Panten er nøkkelen– Hvordan var reaksjonen din da du fikk spørsmålet fra Nilsen?– Jeg har en master i logistikk og skrev oppgaven innenfor sirkulærøkonomi, så da jeg fikk muligheten til å bruke denne kunnskapen i selskapet ga svaret seg selv. RePower er i krysningspunktet mellom salg og det vi kjenner som drift, og det har vært utrolig spennende å sitte med så mye ressurser til å utvikle et komplekst konsept som inkluderer både logistikk, ettermarkedshåndtering og utvikling, sier Opseth. Det har vært utrolig spennende å sitte med så mye ressurser til å utvikle et komplekst konsept som inkluderer både logistikk, ettermarkedshåndtering og utvikling  
Vi intervjuer de to i den nye RePower-butikken på Alnabru, og Nilsen er overrasket over hvor mange av de opprinnelige ideene som på kort tid er blitt realisert.– Nøkkelen i det hele er utvilsomt panten kundene får for å levere produkter til ombruk, og vi vil kontinuerlig arbeide videre vi for at kundene skal ha en god opplevelse når de kjøper ombrukt, sier norgessjefen.I butikken finner man overhalte mobiler, nettbrett, datamaskiner, TVer og hvitevarer, samt noe nytt tilbehør. I tilknytning til butikken er avdelingen for kundestøtte, samt et tele- og dataverksted som drives av Powers samarbeidspartner Conmodo. Dette er et såkalt WalkIn mobilverksted, som blant annet utfører autoriserte reparasjoner på Apple-, Samsung- og Huawei-mobiler mens kundene venter. I underetasjen grovsorteres og vaskes hvitevarene som kommer inn, før de testes og repareres i hvitevareverkstedet rett utenfor hovedinngangen til varehuset, i regi av Sirkular Gjenbruk AS. De har siden 2018 gitt nytt liv til kasserte hvitevarer ved å reparere og selge dem. Disse har de hovedsakelig fått fra nettopp Power, samt returselskapet Norsirk, som eies med 60 prosent av Stiftelsen Elektronikkbransjen. I forbindelse med etableringen av RePower flytter Sirkular Gjenbruk inn hos Power på Alnabru, og de vil snart ta i bruk hvitevareverkstedet ved hovedinngangen. Dette bygget er allerede tydelig merket med RePower og grønne trær, og her kan kundene snart se rett inn på arbeidet med hvitevarene.    I underetasjen grovsorteres og vaskes hvitevarene som kommer inn, i regi av Sirkular Gjenbruk AS. Foto: Stian Sønsteng   

– Tidligere hadde alle butikker sitt eget verksted, og nå er vi tilbake der. For at ombrukt skal ha suksess er det viktig med synlighet, og her på Alnabru har vi nok hatt litt flaks med at dette bygget var tilgjengelig, sier Nilsen.Også inne i varehuset har RePower-butikken en fremtredende plass, svært godt skiltet.– Power er den første landsdekkende kjeden som i så stor grad satser på ombrukte produkter. Har det vært viktig for dere å være tidlig ute?– Vi ønsker også her å endre spillereglene. Vi var først ute med nettpris i butikk, der prisendringer på nett takket være digitale prisskilt etter et kvarter også gjelder ute i butikkene. Nå skal vi være først ute med å ta et ekstraordinært ansvar for ombruk og miljø, og bidraget blir massivt, sier Nilsen.– Er dere sikre på at norske forbrukere vil velge en brukt mobil fremover en flunkende ny?– Vi hadde en kampanje under Black Week, der vi hadde kjøpt inn et større parti overhalte Apple iPhone 11, og disse ble utsolgt. Mange kunder ønsker å kjøpe brukte produkter, men det må være enkelt for dem, og det ønsker vi å tilby, sier Opseth.    Prosjektleder Ine Opseth og salgsleder Sondre Soltun ved RePower-butikken på Alnabru. Foto: Stian Sønsteng   

– Hva betyr det at Power eventuelt får ord på seg for å være flinke til dette?– Mye. Vi har investert mye penger for å være dem som gjør dette raskest og best, sier Nilsen.– Forstår kundene pante-konseptet? Vi er vant til å betale pant for flasker som vi senere får tilbake når vi leverer tomgodset. Hos dere er det snakk om en ren betaling for brukte produkter?    I tilknytning til RePower-butikken ved Power Alnabru ligger avdelingen for kundestøtte. Foto: Stian Sønsteng   

– Vi tror kundene forstår det, og at de ønsker å få en liten fordel når de leverer brukte produkter til oss. På bare få uker har vi fått inn ganske mange tusen produkter, og vi har gitt ut over én millioner kroner i pant for disse, sier Opseth.PantekalkulatorSiden Power lanserte panteordningen den 11. oktober har de på snaut to måneder fått inn 7.500 produkter. Av disse er 3.500 tatt videre, mens 4.000 er blitt direkte skrotet og levert til returselskapet Norsirk.– Pant oppleves som noe positivt, og det er en stor ansvarsfølelse der ute. Selv om beløpene varierer, blir det satt pris på at man får en form for belønning. Pant er i dag først og fremst forbundet med flasker, men om noen år tror jeg vi ser flere variasjoner av pant som ikke handler om tomgods. Vi har begynt med elektronikk og hvitevarer, men jeg tror pant kommer til å bli veldig mye større, sier Nilsen. Jeg tror pant kommer til å bli veldig mye større  
– Hvordan fastsettes panten, altså poengene kundene kan handle for hos Power?– Kundene sender selv inn en diagnose av produktet. Så gjøres det en kvalitetssjekk i butikk, og ut fra markedsprisene får man et antall poeng. Når det gjelder hvitevarene har vi i dag en flat pant på de langt fleste produktene, en minimumspant på rundt 100 kroner, men vi arbeider for å lage en kalkulator som enklere skal gi høyere verdier på produkter som er mer verdt. Pant og verdi justerer vi hele tiden, men målet er at panten skal være så attraktiv som mulig slik at flest mulig panter produktene, sier Nilsen.    Administrerende direktør Anders Nilsen i Power Norge på åpningsdagen av den første RePower-butikken. Foto: Stian Sønsteng   

Neste RePower åpner i den planlagte Power-butikken som åpner på Rud i Bærum i førstekvartal 2022, deretter kommer én butikk i Finland og én i Danmark. I tillegg ser Power på muligheten de har til å rulle ut konseptet avdelingsvis.– Hvorfor valgte dere å begynne med en stor og egen RePower-butikk?    RePower Alnabru tilbyr et større antall overhalte nettbrett og datamaskiner, samt mobiler, hvitevarer og fjernsyn. Foto: Stian Sønsteng   

– Vi ønsker å viser konseptet i sin helhet, hva vi kan reparere og sette ut på markedet igjen. Power Alnabru er et av våre største varehus, men vi ønsker å tilby RePower i alle butikker, og da må vi gjøre noen justeringer, sier Opseth.Varer fra Norsirk– Hvordan skal dere motivere de ansatte til å selge ombrukte produkter?– Inntrykket så langt er at de synes det er superspennende å selge ombrukt, dette er kulturbyggende, og vi opplever et stort engasjement. Dessuten lønnes ikke selgerne etter hva de selger av spesifikke produkter, bonuser fastsettes etter totalmål for butikk og avdeling, sier Nilsen.– Er det dem som arbeidet med ettermarkedet hos Power som i størst grad bli påvirket av prosjektet?– Vi har valgt å aktivt trekke frem dem som arbeider med kundestøtte. Det er de som gjør kvalitetssjekken og kontrollerer produktene før de blir sendt til verkstedet. De har fått en fremtredende rolle, blir veldig synlige i RePower-konseptet, og har tatt utfordringen på strak arm. Mange er aktive i interne kanaler for å vise hva de har fått inn av kule produkter, og for å gi kollegene tips når det gjelder hvordan man best mulig vurderer produktene som kommer inn, sier Opseth.    Jawad Azadmehr eier og driver Sirkular Gjenbruk AS, som nå har flyttet fra Vollebekk og inn hos Power Alnabru. Foto: Stian Sønsteng   

I og med panteordningen skaffer Power selv produkter de setter ut på markedet igjen.– Vi kjøper også fra leverandører som selger overhalte produkter, og samarbeider dessuten tett med returselskapet Norsirk som gir oss tilgang til volumet som leveres til de kommunale avfallsstasjonene, sier Opseth.– Stiftelsen Elektronikkbransjen etablerte tidligere i år OmBrukt AS. Hvilken rolle har dette selskapet i RePower?– OmBrukt skal være helt integrert i RePower, slik at produktene vi selger automatisk registreres i OmBrukts database. Dermed får kundene garantien som OmBrukt tilbyr, og ikke bare reklamasjonsretten som vi gir i dag, sier Opseth    Daglig leder Pål Haugen i OmBrukt AS mener RePower viser at det er fornuftig at ombrukte produkter selges sammen med nye. Foto: Stian Sønsteng   

OmBrukts ombyttegaranti på to år innebærer at produktet byttes i et likeverdig produkt, og den utvidede garantien inkluderer også personskade, og ulykkesforsikring med dekning inntil én million kroner.Daglig leder Pål Haugen i OmBrukt AS er til stede under åpningen på Alnabru. Han liker det han ser. RePower er midt i blinken, og representerer akkurat det vi ønsker OmBrukt skal være  
– RePower er midt i blinken, og representerer akkurat det vi ønsker OmBrukt skal være. Her får man se overhalte produkter i en pen og innbydende utstilling, som helt klart gir inntrykk av at det er fornuftig at ombrukte produkter selges sammen med nye, sier Haugen.    Blant de overhalte produktene finner man også nytt tilbehør. Foto: Stian Sønsteng   

– Når kommer konkurrentene på banen?– Vi får håpe så raskt som mulig, og dette er et bransjeansvar. Vi er veldig stolte av at vi gjør mer enn det som kreves, og at vi kanskje er med å sette en standard for hvordan ombruk skal være. Som stor aktør og selger av nye produkter har vi kanskje den aller beste forutsetningen for å utvikle ombrukt til å bli et populært segment, og vi håper så mange som mulig gjør det samme, sier Nilsen.– Hvordan er interessen fra de ulike nordiske landene?– Norge har ledet an. Her har interessen vært kjempestor, og det har truffet godt. PR-messig traff det godt også i Danmark og Finland, men de henger litt etter når det gjelder volumene. Dette kan også henge sammen med at de ikke åpner RePower-butikkene sine før neste år, sier Opseth.– Hvor mye skal et ombrukt produkt koste versus et nytt?    Fra avdelingen for kundestøtte. Foto: Stian Sønsteng   

– Norge har blant de laveste prisene i hele Europa, og det er disse de ombrukte produktene konkurrerer med. Vi tror mange forbrukere vil betale like mye eller mer for et ombrukt produkt, så lenge det er høyere spesifisert og bedre, enn et lavere spesifisert kampanjeprodukt. Når det gjelder hvitevarene kan vi allerede fra åpningen her på Alnabru støtte oss på erfaringen Sirkular Gjenbruk AS har gjennom flere år, sier Nilsen.

Vi kaster mer elektronikk enn noen andre land, viser ferske tall. Kanskje har det med velstanden å gjøre? Det er i hvert fall ingen andre land (i OECD, som teller 128 land) som kvitter seg med mer såkalt EE-avfall (elektriske og elektroniske apparater) enn nordmenn.Vi «leder» foran Storbritannia. Nordmenn kaster i snitt 28,6 kilo, mens britene kaster 24,9 kilo og danskene 24,8 kilo elektronikk eller elektriske artikler per innbygger i løpet av et år. Det viser denne statistikken fra Statista.com: 
Grafikken viser et utvalg av OECD-landene i statistikken. Selv om smarttelefoner har tatt over for et utvalg dingser - før hadde man gjerne både mp3-spiller, kamera og mobiltelefon - er volumet av enheter gått opp, og utstyr skiftes ut oftere, skriver Statista i en kommentar.
        Les også  
Kaster 14.000 tonn småelektronikkEl-søppel utgjorde i 44,7 millioner tonn i 2016 - av dette ble bare 20 prosent resirkulert. Tallene for resirkulering er bedre i Norge. Ifølge Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, blir omtrent 85 prosent av det innsamlede EE-avfallet materialgjenvunnet i Norge. Men: - Vi vet ikke nøyaktig hvor mye av småelektronikken som havner i restavfallet, men det er sannsynligvis mye, sier Riise.En rapport fra Vista Analyse fra 2012 antyder at mellom 2 og 2,6 kilo småelektronikk per person havner i restavfallet hvert år (se side 6). Det utgjør totalt mellom 10.000 og 14.000 tonn per år.Elkjøp og andre elektronikkjeder er forpliktet til å ta imot elektronikk-avfall. Ifølge Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp, samler butikkjeden inn 17.000 tonn el-avfall årlig som går til resirkulering.- Kundene våre blir flinkere og flinkere til å levere inn el-avfall, sier Schøyen Bergly.
- Absurd situasjon- Vi har havnet i denne absurde situasjonen fordi det ofte er billigere å utvinne materialer, prosessere dem, sette dem sammen til et ferdig produkt og frakte det til Norge, enn å få en reparatør i Norge til å fikse tingene vi har fra før. Men de billige varene har skjulte kostnader for både mennesker og miljøet, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender .
        Les også  
Elkjøp, den største forhandleren av elektronikk i Norge, har et litt annet syn på saken: - En trend nå er at det handles elektronikk i bedre kvalitet og i høyere prisklasser enn før, som bidrar til at produktene varer lenger. Da vil det på sikt kastes mindre, da produktene vil byttes sjeldnere, sier Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp.Vil ha bort moms på reparasjonerFramtiden i våre hender er som kjent opptatt av å komme bort fra et bruk- og kast- til et gjenbrukssamfunn. Riise foreslår konkrete tiltak til regjeringens arbeid med en strategi for sirkulær økonomi. - Momsfritak på reparasjoner gjøre det mer lønnsomt å reparere. Det bør også innføres momsfritak på utleie av produkter. De fleste tingene vi har, som elektrisk verktøy, gressklippere, høyttrykksspylere, turutstyr osv, bruker vi bare en sjelden gang. Resten av tiden samler det støv i en bod, sier Riise. 
Hadde det vært enklere og billigere å leie, hadde vi kjøpt færre ting, mener Riise som også ønsker fem års reklamasjonsfrist for alle produktgrupper. 
        Les også  
Schøyen Bergly minner om at produkter med sensitivt bør leveres personlig for å sikre forsvarlig sletting av data. Hun mener også returretten er et viktig bidrag:- Vår returrett på 50 dager har en positiv effekt på problematikken som beskrives, da varer som leveres tilbake til oss, blir solgt på ny i våre butikker til en redusert pris og med tydelig merking som brukt vare. Har man et produkt hjemme som ikke virker lenger, oppfordrer vi kundene våre til å komme innom oss, så vi kan hjelpe med å vurdere om en reparasjon kan være løsningen slik at elektronikken varer enda lenger og samtidig bidrar til mindre forsøpling, sier Schøyen Bergly i Elkjøp.   

Norway

Oslo

thumbnail_blob

blob

Nespresso 

<p>In 2014, Norsk Gjenvinning (NG), one of the largest waste management companies in Norway, won a tender competition for the establishment of a value chain for recycling Nespresso's coffee capsules. The project is a collaboration between Nespresso, Hydro Aluminum and Norsk Gjenvinning.</p>

Norsk Gjenvinning x Hydro x Nespresso team up to establish a value chain for recycling Nespresso's coffee capsules

Nespresso set up collection systems in the Benelux region to recycle used
capsules. The company surveyed its customers about recycling capsules and the
best routes for collecting used capsules. Based on the feedback, Nespresso
designed four dedicated routes - boutiques to return capsules, drop off points
to send back used capsules in a special recycling bag, doorstep route to
return capsules to the courier who delivers a new order, and "green park"
route to take used capsules to container parks for collection.

  

Read more at:

<http://www.nespresso.com/ecolaboration/nl/en/article/9/2238/capsule-
collection-in-benelux.html>

