thumbnail_CircularNorway-Logo-black (1).webp

CircularNorway-Logo-black (1).webp

This collection features a selection of inspiring examples of the circular economy in Norway! 

Circular Norway is a driving force for the conversion of Norwegian companies and municipalities to a circular economy through practical tools, innovation, and business development. They collaborate with the leading environments on the circular economy in Europe, and together they contribute to Norway delivering on the sustainability goals and climate goals in the Paris Agreement.

At 2.4%, Norway's circularity rate is below the global average (8.6%). Norway consumes 235 million tonnes of materials—metals, fossil fuels, biomass, and minerals—to fuel its societal needs each year. 97.6% of these materials are never cycled back into the economy. But Norway has enormous potential: the country could see a 20-fold increase in its circularity by restructuring Norwegian business and industry.

To learn more about Norway's initiatives to accelerate the transition to a circular economy, visit www.circularnorway.no/ (content in Norwegian) 

small_ApplicationFrameHost_JOncfgomFz.png

thumbnail_ApplicationFrameHost_JOncfgomFz.png

ApplicationFrameHost_JOncfgomFz.png

Circular Norway

large_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

medium_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

small_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

thumbnail_pexels-photo-5704789 (1).jpeg

pexels-photo-5704789 (1).jpeg

Business case

Utilise bio-based, reusable, non-toxic and non-critical materials

Regenerative materials

Replace energy sources with less impactful alternatives and enact energy efficiency measures

Regenerative energy

Industry peers to industry peer collaboration to create joint value and identify synergies

Industry collaboration

Using materials that can be easily reused or recycled after use

Reusable, recyclable materials and inputs

Converting fossil fuel based operations to electric

Electrification

Installing sensors to gather data from products and services to identify, enable and/or implement circular strategies (eg. effective resource use & logistics planning, circular business models & design)

Sensors, monitoring systems

Regenerate strategies phase out hazardous or toxic materials and processes and substitute them with regenerative biomass resources. A circular economy aims to mimic natural cycles—by shifting to more regenerative farming practices, for example—while also maximising the share of circular biomass that enters the economy. Regeneration can happen both at the systems level (by designing regenerative processes) as well as at the product level (by switching synthetic to organic fertilisers, for example).

Regenerate

The principles of a circular economy concern designing out waste, regenerating ecosystems and keeping items in use. Decoupling the economy from material flows—improving the rate of resource productivity faster than the economic growth rate—is also a consistent guide. By evolving with the growing number of applications of circular economy principles, and consolidating these strategies across thematic areas, Circle Economy’s Key Elements Framework (KE) renders the elements of the circular economy salient and serves as a basis to derive contextual strategies and interventions. 


The Framework consists of:
- Core Elements: Activities directly handling product or material flows; and uniquely,
- Enabling Elements: those that remove obstacles for core actors.


Key elements of the circular economy

large_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

medium_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

small_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

thumbnail_photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

photo-1515534238346-fb9ae3e399d0.jpg

Circle Economy's framework of strategies and activities that define the circular economy

![Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png](https://goldilocks-images.s3.eu-west-1.amazonaws.com/Screen_Shot_2024_10_21_at_16_53_12_12858da6aa.png)

Based on the work of [Bocken et al. (2016)](https://www.researchgate.net/publication/309699661_Product_design_and_business_model_strategies_for_a_circular_economy), the Four Flows Framework serves as a simple framework for managing resource flows in a circular economy by using less (Narrow), using for longer (Slow), using again (Cycle), and using clean, regenerative materials and energy (Regenerate).

These different principles of circular economy can be applied to our socioeconomic metabolism: we can design stocks like buildings, infrastructure, machinery, and vehicles to be rich resource mines for the future, and design manufactured goods and consumables to be cycled and made regenerative. Furthermore, the focus must also centre on getting more value out of fewer materials. Achieving the aims of a circular economy—minimising material use, regenerating the Earth, and preventing material losses—can be done through these four key strategies mentioned above.

Source: Circle Economy. (2023). *[The circularity gap report 2023](https://www.circularity-gap.world/2023)* (p.22). Amsterdam: Circle Economy. 

Four Flows Framework

medium_Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

small_Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

thumbnail_Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

Screen Shot 2024-10-21 at 16.53.12.png

 01.03: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at Statnett har fått bygget nye kraftlinjer fra Geitfjellet vindkraftverk. Dette er feil, da det er en annen utbygger som står bak prosjektet. Vi siterte også kommunikasjonsdirektør Henrik Glette feil i saken. Vi beklager dette.
På toppen av Geitfjellet, ute på kysten av Trøndelag, står 43 vindturbiner og produserer fornybar energi.
Kraftselskapene er opptatt av å trekke fram vindkraftverkene som en del av løsningen for å kutte verdens klimautslipp.
Klimaversting fra India
Men de får kritikk for å ikke være like opptatt av klimaet når kraftlinjene som frakter strømmen bort skal bygges. 
Kritikken kommer blant annet fra norske Norcable.
De produserer strømkabler med aluminium som kan brukes i det norske kraftnettet. Men de har flere ganger tapt anbud fordi de ligger høyere i pris enn kabler lagd i India.
– Når man importerer denne typen varer fra India, så importerer man egentlig ganske mye kullkraft fra India også, sier daglig leder, Bengt Haugland.
Aluminium fra India og Bahrain regnes blant klimaverstingene. Siden man bruker kullkraft, gass og olje i produksjon er klimaavtrykket 4 til 6 ganger høyere enn norsk aluminium produsert på vannkraft.

 
Vindturbinene på Geitfjellet i Trøndelag produserer ren energi. Men kraftlinjene som går fra kraftverket får kritikk for å ikke være like ren. 
Foto: Stein Lorentzen / NRK



Flere anlegg
Linjene til vindkraftanlegget på Stokkfjellet i Selbu er produsert i India. Det opplyser firmaet som la dem, Linjepartner AS.
– I de prosjektene vi har hatt, er det veldig ofte leveranser fra India. Det er stort sett det vi har brukt rundt omkring i de linjene vi har lagt i Norge de siste årene, sier daglig leder Stig Myhr i Linjepartner AS.
På Geitfjellet er Statkraft byggherre. De har valgt indiske linjer her og på sine fem andre vindkraftanlegg. De ser ikke noe stort klimaproblem i valget.
– Geitfjellet er en betydelig kraftprodusent. Med sin produksjon vil det redusere CO2-utslippene med nært 7 millioner tonn i Europa. Da blir CO2-utslippene knyttet til byggingen kanskje opp på 1-2 prosent av det, sier kommunikasjonsansvarlig Geir Fuglseth i Statkraft til NRK.
Strengere i Europa
Ved Hydro Karmøy produserer de i snitt 75.000 tonn med aluminiumsruller i året. Mye av det brukes av europeiske kraftutbyggere.
– Det er nok fordi det europeiske markedet stiller høyere krav til klimafotavtrykket, sier Haugland i Norcable.
Norcable opplever at europeiske kraftselskaper etterspør luftlinjer med langt mindre klimaavtrykk enn indiske. Han etterspør mer bevissthet også i Norge:
– Jeg synes vel ikke vi helt lever opp til festtalene våre. Det er litt synd, sier han




Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette, sier de har jobbet med å få ned CO2-avtrykket fra linjenettet de bygger.
Foto: Roald Marker / NRK



Statnett stiller strengere krav
Statnett er operatør for og hovedeier av transmisjonsnettet i Norge. Dette er hovednettet av overføringslinjer for transport av elektrisk kraft.
Statnetts kommunikasjonsdirektør Henrik Glette opplyser at de tidligere har importert strømkabler produsert i Bahrain og Tyrkia. Etter 2019 satte de klarere krav til CO2-avtrykket i linjenettet de nå bygger.
– Vi trenger etterprøvbarhet i disse systemene, på hele prosessen. Her snakker vi lange prosesser, fra produksjon av metall til tvinning av liner, til transport opp til oss, forklarer Glette til NRK.
– Her er det en etterprøvbarhet som må jobbes med, og som må på plass. Der er vi godt på vei nå. Det var vi ikke før 2019, legger han til.
– Det blir bedre, og vi skal bli enda bedre og enda tydeligere på de kravene, sier Glette.
01.03.: Saken er oppdatert med opplysninger og kommentarer fra Linjepartner AS og Statkraft om bruken av kabler fra India, og med Statnett om kabler fra Bahrain og Tyrkia. Artikkelen er også endret for å få frem at kritikken mot å bruke kabler produsert med høyt CO2-avtrykk rettes mot flere utbyggere.


Norway

Karmøy

medium_blob

small_blob

thumbnail_blob

blob

Norcable is probably producing the worlds greenest aluminium cable, made of 100 percent pure hydropower. 

Norcable

Norcable produces cables and power lines with sustainable raw materials and clean hydropower on the west coast of Norway.